Valpetid

Som tillitsvalgt i Norsk Polarhundklubb i 25 år og som oppdretter enda lenger, har jeg hele tiden jobbet for å bevare samojeden som EN rase. Det er stadig diskusjoner om brukshunder og showhunder, men jeg tror at alle som har hatt og oppdrettet samojed i mange år har erfart at det er store variasjoner i både utseende og egenskaper også i de samme linjene, ja til og med på søsken. For rasen sin del mener i alle fall jeg at det er ekstremt viktig å ikke lage dette kunstige skillet, da mister vi så utrolig mye.  Samojeden er en polar brukshund. Vi skal ha variasjon i rasen, både genetisk og på eksteriør og da er det viktig med mange avlsdyr. Vi har alle en rasestandard å forholde oss til og det forplikter. Dommerne er forpliktet til å forholde seg til denne når de dømmer, hvis ikke kan de fratas autorisasjonen sin.  Jeg håper og tror at også oppdrettere føler en forpliktelse i forhold til rasestandarden. En samojed skal se ut som en samojed, ikke som en chow-chow og ikke som en hvit gjeterhund. «Den gylne middelveg» er det alle oppdrettere bør ha i bakhodet. Det er viktig å se på kombinasjonen av avlsdyr og ikke doble svakheter, men søke en partner som er sterk der hunden din er svak, for svakheter har alle. I tillegg er det viktig at vi finner hanner som bidrar til å både opprettholde og øke rases genetiske variasjon.

Noen ønsker at samojeden skal løpe fortest mulig og det kan jo ingen nekte noen, men er det det de opprinnelig ble brukt til og det vi skal jobbe for fremover? En samojed er ikke, og har aldri vært en sprinthund eller en rask polarhund. «Polare egenskaper kan ikke måles med stoppeklokke» uttalte en med stor kjennskap til rasen. Egenskaper som god pels, små, tykke og godt behårede ører, gode og store poter og så videre, er noe alle polare arter bør ha for å klare seg i sitt klima og da er det jo litt merkelig at noen mener at samojeder skal ha lange ben, lite pels og store ører, alt for å kunne løpe hurtigere.

Det skrives stadig at det er bare de store utstillingsstjernene som brukes i avl og at det derfor blir matadoravl. Ser man på avlen i Norge er ikke dette tilfelle. Ingen hunder har nådd matadorgrensen (pr. 2025 er den på 50 valper) så lenge vi har beregnet dette. De få som har mange kull etter seg er heller der oppdretter eier hannhund selv og har brukt denne på mange egne tisper. Det er mellom 20-30 samojedkull i året i Norge og da blir det ikke så mange hannhunder som brukes. Selv har jeg hatt mange hunder som hatt valper gjennom over 25 år som oppdretter, men jeg har aldri hatt mer enn to kull på noen nettopp fordi jeg mener at det er viktig at ikke noen hunder har alt for mange avkom. 

Variasjon og bredde er viktig for å bevare samojeden som en sunn og allsidig polar brukshund fremover. Det vi alle bør ha i bakhode er den gylne middelveg, ikke for mye og ikke for lite. For fremgang i en rase er det den beste halvdelen, alle egenskaper sett under ett som bør brukes i avl. 

Det kan være lurt å ta progesterontest (test som fastslår tidspunkt for eggløsning og optimal paringsdato), særlig hvis man skal reise langt. Ta gjerne første test 8. - 9. dagen ut i løpetiden.

Naturlig er alltid best, gjerne inngjerdet område hvor de kan bli kjent og leke. Vær alltid til stede for å holde de rolige når de henger, ev. hjelpe å snu hannen. Trygge rammer viktig også her. Jeg tenker inseminering eventuelt bør gjøres etter tispa viser at hun er paringsdyktig. Det er en viktig egenskap som må ivaretas. Tispa skal selvsagt velge om hun vil pares, det skal aldri være tvang.

Etter paringene (jeg parer gjerne to ganger) skal tispa ha ro og trygghet. Hun lever som normalt ellers frem til rundt fem-seks uker etter paring. Jeg har ansvar for å ikke lage stress i hverdagen. Ei stressa tispe kan gi stressa valper, også under svangerskapet. Dette er spesielt viktig å huske på dersom tispa som skal ha valper bor hos noen andre til daglig. Da skal hun ha vært hos oss over tid, kjenne de andre hundene og gå overens med dem og i det hele tatt alltid føle seg trygg og hjemme her. 

Bra fôr er viktig, fra femte uke, halvannen mengde av vanlig, gjerne valpeforet man vil bruke senere til valpene. Vi fôrer med Orijen og Acana på alle våre hunder. Gode og rene råvarer uten tilsetningsstoffer og uten tomme kalde kalorier.

Rosa patter, morgenkvalme, økt matlyst, rolig «rugende» adferd». Alt dette kan være tegn på innbilt svangerskap også, men ofte er det tegn på at det er valper på vei. Vektøkning fra 4-5 uke. 

Det er mer og mer vanlig å ta ultralyd (ca dag 28) og etter hvert røntgen (etter dag 50) for å stadfeste både drektighet (ultralyd) og antall valper (røntgen). Dersom tispa ikke blir stresset av å være hos veterinær, kan det være fint å i alle fall vite antall valper. Dette kan bidra til å få hjelp tidsnok dersom fødselen stopper opp eller man tror den er over. 

Ta kontakt men god veterinær som er dyktig på reproduksjon før fødsel. Jeg avtaler alltid med veterinær slik at jeg kan få bistand hvis vi trenger det. Uansett om jeg har hatt valper og fødsler tidligere, er ingen fødsler like og jeg vet også at det ofte skjer uventede ting. Da er en trygg og tilgjengelig veterinær god å ha.

Tispa viser tydelige tegn når det nærmer seg. Vi setter opp valpekasse tidlig slik at den er klar og at tispa kan bli godt kjent med både kassen og tepper og sted. Seng til matmor ved siden av med god madrass, da vi kommer til å ligge i den i flere uker fremover. 

Jeg har slutta å ta temperaturen på tispene i forbindelse med fødsel, da jeg opplever at det stresser dem. 

Tispa ordner mest mulig selv under fødsel, men jeg er selvsagt til stede. Rolige omgivelser, rolig fødselshjelp. Min erfaring er at stress overføres. Jeg åpner posene ved snuten, teller morkaker og klipper navlestrengene ca. tre cm fra navlen hvis det går.

Tispa spiser gjerne noen av morkakene, mens resten går i søpla.

Vi har flere hunder og de blir naturlig nok veldig nysgjerrig når det er valper på gang. Det er alltid mor som bestemmer når eventuelt andre hunder kan hilse på valpene. De første par ukene holder jeg de andre hundene unna og vi avventer besøk fra folk. Jeg har grind i døråpningen og passer å lukke den også når tispa er ute på do så hun er trygg og tør å forlate valpene når hun må. Dette er både for å gi tispa full råderett over hvem som skal få komme inn, når de skal få komme inn og for å unngå smitte fra både hunder og folk.

• Valpekasse av god størrelse så jeg også får plass til å sitte der. Kassen har sengeunderlag for å suge opp væske under vetbeden og gjerne en «list» inn mot kanten som sørger for at tispa ikke legger seg på valpene men kommer litt ut fra veggen.
• Myke håndklær.
• Litt sløv, sterilisert saks til å klippe navlestrenger ved behov.
• Tannståd til å tette kort navlestreng hvis nødvendig
• Noe å merke valpene med, jeg bruker bomullstråd i ulike farger.
• Vekt.
• Morsmelkerstatning i reserve
• Termometer, vaselin til tuppen av termometeret.
• Notisblokk/penn.
• Desinfisering til hender og instrumenter.
• Probiotika til mor og valper 
• Øresprøyte til å suge opp slim fra valene hvis nødvendig
• Næring til meg selv hvis det drar ut.

Kraft av kokt høne. En høne gir fire-fem liter god og næringsrik kraft. I tillegg gir jeg druesukker og kalk under fødsel for energi. 50 gram druesukker og eventuelt 20 gram kalk pr. liter kraft etter hvert hvis de trenger sterkere veer. Kjøttet fra høna kan gis sammen med fôret etter fødsel. Et par bokser med «operasjonsfor» med masse energi kan være lurt å gi hvis fødselen tar tid.

Jeg veier valpene hver dag de første to ukene for å sjekke at alle går opp normalt, etter det en-to ganger per uke. Jeg tar ikke valpene ut, jeg tar vekten med inn i kassen og så veier vi «sammen» de første par ukene. Koser litt med valpene hver dag. Viktig at tispa synes det er ok. Det er hun som styrer det meste.

Valg av valpekjøper til samojed gjør jeg som regel lenge før valpene er født. Alle som ønsker seg valp fra meg må først fylle ut et spørreskjema der de forteller om seg selv, hvorfor de ønsker seg samojed, hva slags hverdag de har og sitt friluftsliv. Det er også spørsmål om hva slags treningsmetoder de tenker å bruke, hjemme alene-tid og så videre. Etter potensielle valpekjøpere har sendt inn skjemaet, blir alle aktuelle invitert på besøk. Jeg selger ikke valper til noen som ikke har vært hos oss, og helst flere ganger. Vi må være trygge på hverandre, da vi skal være en del av hverandres liv i kanskje 13-14 år fremover. En oppdretters ansvar er ikke over selv om valpene har flyttet til nye hjem. 

De som ønsker seg samojed fra meg må være aktive friluftsfolk hele året. Turer på beina, kløving, ski, slede, sykkel – en samojed trenger å løpe og trenger å få bruke kropp og sjel. Mer enn mange andre raser. 

En samojedeier (og alle andre hundeeiere) må ha tid og ønske om å involvere valpen som en del av familien, både i hverdag og i ferier. En hund er et tillegg i en livsstil man ønsker og de trenger mye fysisk og mental trening i tillegg til å være en del av familien. Samojeden trives ikke alene i mange timer og kan fort få stereotyp adferd hvis den er understimulert eller ikke er en del av familielivet. 

Økonomi er også viktig når man skaffer seg hund. Man trenger ikke å ha veldig god råd eller være veldig ressurssterk, men man må ha ryddig økonomi og mulighet til å tegne forsikring, kjøpe skikkelig fôr, ha nødvendig utstyr som gode seler, magebelte, strikkbånd og så videre. Hundehold kommer ofte med litt uforutsette utgifter. Kjøpet av selve hunden er den minste utgiften i hundens liv. 

Valpekurs vil jeg veldig gjerne at valpekjøperne går på. Ikke bare for å få treningstips, men for å jobbe med kontakt under forstyrrelser, lære samhandling og andre viktige ting som gjør hverdagslivet med samojed så mye enklere. 

Jeg kjøper ofte inn det utstyret valpekjøperne ønsker seg slik at de får med seg en god grunnpakke fra starten. Vi har gode samarbeidspartnere som også bidrar med flotte tilbud og valpepakker etc. Starten skal bli så god som mulig, både for valpen, for eieren og for meg.