Trening
Søk og spor
Forfatter: Tone-Lise T.K.Olaisen, ©, 2008.
Hvorfor spor og søk?
 Hundens absolutte primærinstinkt er å finne mat. For å finne mat benytter den seg i hovedsak av synet og nesen. De bruker først øynene, siden det er minst energikrevende. Så går de over til grovsøk/overvær (nesen i været), for så å kjøre nesen i bakken (finsøk). Ved å trene søk og spor kan vi forsterke luktesansen og ikke minst hundens glede av å bruke den. Her blir all lek mellom Maar og Khan avsluttet med godbitsøk. Spise og snuse er begge aktiviseringer som roer ned adrenalinnivået og hunden må konsentrere seg og jobbe systematisk. Noen aktiviseringer (som tunge turer, agility etc) er med på å kjøre adrenalinnivået på hunden opp. Og det tar overraskende lang tid før hunden kommer ned på normalt nivå. Derfor er søk og spor ypperlig som pauseaktivisering på tur, etter lek, etter tur og i det hele tatt.
Samojeden som spor- og søkshund
Samojeden ble brukt til gjeting og jakt i fordums tid. Dermed har den også gode sporegenskaper. Skulle likt å sett en god jakthund som ikke kan gå spor:) Da må i tilfelle eieren spore opp byttet for hunden:) Kunne vært morsomt å se hvordan elgjakten hadde foregått da:)
Konkrete øvelser
FELT: kan være ulik størrelse, men det er bare å kjøre på. Tråkk opp grensene på feltet for deretter å gå på kryss og tvers inni. Strø ut godbiter (eller gjenstander for litt mer avanserte) og la så hunden søke inni det opptråkkede feltet. Det man ser er at hunden først tar et overvær over hvor stort feltet er og deretter begynner å søke systematisk inni feltet. Fascinerende å se. PS! Kan være lurt å markere for seg selv hvor hjørnene på feltet er. Lett å glemme;) Dersom man skal benytte seg av feltsøk med gjenstander, må hunden kunne apportere.
GODBITSPOR: veldig enkelt. Bare gå opp en løype (kan begynne med å legge en rett linje og legge inn svinger og kroker etter hvert), stå litt i hvert steg og legg ned en godbit med jevne mellomrom. Dette sporet kan med fordel ligge en stund før man går det med hunden. Hunden bør også gå dette søket med langline. Da har fører litt kontroll dersom hunden sporer helt av (bokstavelig talt) og fører kommer langt nok bak slik at hunden ikke blir forstyrret av luktene bakfra. Legg gjerne en liten jackpot for å markere slutten på sporet eller en gjenstand som er stas for hunden. Man kan også putte på kommandoen (søk, spor, pling eller hva man ønsker) i det hunden finner godbitene. PS! Også her er det greit å markere for egen del hvor sporet begynner og slutter. Hvis sporet er langt og kronglete er det lurt med flere markører for egen del.
GJENSTANDSSØK: la hunden lukte på en gjenstand, gjem så gjenstanden et sted (inne eller ute) og la hunden finne den på egen hånd. Grei aktiviseringsøvelse inne på regnsværsdager. Kan med fordel kombineres med apportkommando slik at hunden søker gjenstanden for så å bringe den tilbake. Begynn med å legge gjenstanden et sted der hunden ser den. Utvid relativt raskt med lengre avstander og vanskelighetsgrad. I boken, Nesearbeid for hunden av Anne Lill Kvam, er det oppskrifter på masse ulike spor og det forklares veldig greit hvordan man kan gå frem for å få best mulig resultat.
SLEPESPOR: flott øvelse hvis man har to eller flere hunder. Kan helt sikkert gjøres med én hund og, men da må en tobeint gå med langline med noe godt i enden og virre rundt i skogen. Men det er klart – det minsker sjansen for at det gode i enden på lina ikke blir spist opp på veien...:)
Oppskriften er som følger: Fest et tau eller noe liknende i selen på hunden og i enden av det tauet knyter man fast en pannekake eller noe annet superdigg. Hunden kan gjerne gå løs og bare surre rundt, eller man kan ha den i line. Når hunden har surret rundt en stund, legger man igjen godisen i enden av sporet. Så er det bare å ta ut hund nummer to og la denne følge den førstes spor – og finne godteri i enden. Det var det. Kjempegøy og mer uforutsigbart enn når vi går opp godbitspor for eksempel.
PØLSETRE: er veldig artig. Vi bruker det både i hagen, i skogen og på ulike turer. Det er også en fin mestrings- og avledningsøvelse når man trener med andre hunder. Man tar rett og slett en pølse, deler den i biter og trer bitene på grener, buskas eller hva som helst. Så skal selvsagt hunden finne pølsebitene. Putt pølsebitene i ulike høyder så hunden må jobbe skikkelig for dem. Vi bruker de største bitene øverst slik at det skal lønne seg for gullungene å jobbe ekstra godt. Både Maar og Khan er veldig glad i dette og klatrer i trær og bratte skråninger for å få tak i pølsene.
Alle disse øvelsene kan utvides til det uendelige. Bare ens egen mangel på fantasi som setter grenser. Legg søket over bekker, opp i busker, under kratt, frem og tilbake og i det hele tatt. Gjenstander kan gjemmes på gulvet eller på bakken i begynnelsen, for deretter å gjemmes i bokhyller, i lyng, i snø, etc.
For å lære mer om spor og søk, anbefales boken Nesearbeid for hunden av Anne Lill Kvam!
For mer avanserte sporoppgaver (men mye enklere enn man skulle tro), les denne artikkelen.
|
