Trening

Mestring

Forfatter: Tone-Lise T. K. Olaisen, ©, 2008.

Hva er mestring, og hvorfor er det viktig?

Hundene våre trenger å lære seg å mestre all verdens ting. Både for at de skal kunne takle den hverdagen vi setter dem inn i, men også for å bygge selvtillit til å kunne arbeide selvstendig og uten veiledning når vi ønsker at de skal utføre ulike oppgaver. Mestring må bygges opp fra bunnen av, og er dermed en utmerket måte å aktivisere både valper, men også voksne hunder som ikke har all verdens selvtillit fra før. Mestringsøvelsene denne artikkelen har det til felles at de også bedrer en del fysiske egenskaper som samojeden trenger. Koordinasjon, bakpartskontroll, balanse, motorikk (både grov og fin), styrke og mental utholdenhet. Øvelsene lærer også hunden å ikke gi opp.

Noen av øvelsene lærte vi hos Anne Lill Kvam på Troll Hundeskole og så har vi utviklet en del selv. Vi har også brukt en del øvelser når vi har vært ute på tur, både for å gjøre turen litt mer interessant og for å stykke opp de fysiske anstrengelsene når turene blir lange og til dels harde. Vi går selvsagt ikke sånne turer med Khan ennå (det er ikke gunstig verken for ledd, muskler eller stressnivå å begynne hard trening for tidlig! Det har vi smertelig erfart – det med stress altså.). Men vi gjør masse øvelser med Khan de småturene vi går. Det er viktig for hunden at mestringsøvelsene er GØY!! Det skal være moro å trene. Uansett hva man trener, så skal det være gøy. Både for hund og eier. Prestasjonspress, konkurranseinnstinkt er noe vi mennesker har. Hundene våre er forskånet for slike følelser.

Mestringsøvelser er også noe man kan bruke for å lære hunden å jobbe når det er andre hunder (eller ulike andre forstyrrelser) rundt. Det er noe de er trygge på og vet de kan utføre.

Konkrete øvelser - utendørs

• Lecablokk. Alle som har drevet med noe form for byggevirksomhet hjemme har en lecablokk. Vi har en haug, så det er bare å hente…
  Denne blokken kan brukes til å bedre bakpartskontrollen. Nå har samojeden bedre fysiske forutsetninger enn mange andre raser og det viser seg om og om igjen at når det kommer til fysiske utfordringer, tas disse på strak labb. Få hunden til å stå med alle fire bena på lecablokken. Belønn ett og ett ben og gi jackpot når alle fire bena står oppå. Når hunden så mestrer dette, kan man for eksempel dele blokken i to og gjøre det samme da. Veldig bra for balansen også. Det samme kan man selvsagt gjøre med en stubbe eller en rot etc når man er på tur.
• Staur. Legg stauren (eller plankene eller hva man nå måtte ha) etter hverandre på bakken. Først skal hunden gå over dem frivillig. Spiller ingen rolle om de tråkker i mellom staurene, oppå dem eller hvordan de velger å løse det. Poenget er at de skal komme seg over helt på egen hånd. Når hunden mestrer dette, kan staurene legges i ujevn rekke følge, nærmere og så skal hunden gå kun på staurene, ikke på bakken. Belønn for hver omgang og jackpot når hunden går på staurene hele veien over. Alt dette skal være moro og man straffer ikke ”feil” her. Ikke her heller.
• Vedstabel. Vi har et lite sagbruk rett ved siden av huset. Der ligger det en haug med tømmerstokker sirlig stablet. Disse er fine å gå over. Både litt sleipe, litt store og en del opp og ned for å komme seg over. Her har jeg gitt jackpot når de har klatret seg over helt uten veiledning. Det klarte begge gutta på første forsøk og det var ingen tegn til å trekke seg. Selv om stabelen var rimelig stor.
• Bildekk. Dette her er litt sånn army hinderløypegreie. Legg fem-seks dekk i to rader helt inntil hverandre. Så skal hunden, på samme måte som med staurene, komme seg over på egen hånd. Her spiller det heller ingen rolle om hunden velger å tråkke på dekkene, inni dekkene eller på utsiden. Når hunden mestrer dette, kan man shape inn at den skal tråkke i midten av dekkene eller hva man måtte ønske. Jackpot for ønsket utførelse. For å gjøre det vanskeligere kan dekkene settes på høykant. Da blir det agilityfølelse av det. Hunden skal gå igjennom ett dekk, så to og så videre. Jackpot når hunden er igjennom dekket. Helt igjennom med alle fire ben. Og hale:).
• Balansere. På en byggeplass i Notodden fant vi en stabel med rør. Jeg var så frekk å ta det ene røret ned på bakken og fikk Khan til å balansere på røret hele veien. Han gjorde også dette på første forsøk og uten særlig hjelp. Maar var på den tiden opptatt med å lukte på tisseflekker, men jeg går ut i fra at han også hadde gjort det uten problemer. Dette kan gjøres på falne trær i skogen, en bjelke, etc.

Dette er noen av de øvelsene vi bruker et par ganger i uken på våre hunder. I tillegg kommer godbitsøk i ulendt terreng (skråninger etc) og en hel del lek i skog og mark. Over trær, under trær, bratte heng, mellom busker og kratt etc. Det er bare fantasien vår som setter grenser for hvilke mestringsøvelser man kan gjøre.

Konkrete øvelser - innendørs

• Doruller kan brukes til så mangt. Dorullhylser er laget av ubleket papp og er ikke farlig for hunden (i begrensede mengder da). Putt en godbit i en dorull, brett ned kantene i begge endre og la hunden jobbe for å få ut godbiten. En annen variant som vi falt for var å kutte en dorull på midten (nesten helt igjennom), legge et papir inni slik at papiret danner en horisontal vegg inne i dorullen. Putt en godbit inni i ”andre etasje”. Hunden skal da trekke ut papiret for å at godbiten skal falle ut. Utvid med tørkerullhylse (den kan jo deles i flere deler) og så må hunden trekke ut flere papirbiter etter hverandre for at godbiten skal komme ut. En skikkelig utfordring er sånne hylser som er inni innpakningspapir. Sikker noen som har igjen litt julepapir ennå..
• Tomflasker. Denne øvelsen er kjempegøy. Man stikker en tynn pinne (fortrinnsvis av tre) tvers igjennom flasken. Hunden skal så dytte på flasken for å tømme ut godbiten som ligger i bunnen. Begynn med pinnen nærme bunnen og flytt pinnen lenger opp etter hvert. Jo lenger opp mot tuten pinnen er, jo vanskeligere er det for hunden å få flasken på hodet.
• Sokk. Dette er kanskje ikke så lurt dersom hunden din elsker å tygge sokker… Men moro er det lell. Putt en skikkelig godbit inni sokken og så skal hunden få den ut uten å tygge i stykker hele greie. Begynn med å legge godbiten langt ut, og putt den gradvis lenger inn etter hvert som hunden mestrer å få ut godbiten. Jeg bruker bedre og bedre godbiter dess lenger inn i sokken jeg putter den. Det skal jo lønne seg å jobbe litt!
• Søk etter gjenstander. Å gjemme gjenstander i bokhyller etc er kjempegøy for hundene. Det er beskrevet nærmere her siden det går under kategorien ”Søk og spor”.

Alle disse øvelsene er veldig gøy, både for gutta og meg. De mestrer det hele tiden, siden vi begynner enkelt og så øker vanskelighetsgraden etter hvert, og de elsker å bruke kroppen og hodet samtidig.

Slike øvelser er jo ikke rolige øvelser egentlig. Så det er greit å ikke overdrive ”øktene”.

En annen ting jeg lærte hos Anne Lill var å ikke rose så veldig når de klarte en øvelse. Jeg har en tendens til å rose masse og det er antakeligvis bare bakgrunnsstøy for gutta…hehe. Det er godbiten som er belønningen i slike øvelser og ikke min høylydte begeistring. Vær også oppmerksom på hvordan rosen blir gitt. Jeg gikk engang på kurs med en dame som skremte livskiten ut av hunden sin hver gang hun roste den. Hun bøyde seg over den, viste alle tennene og ropte høyt ”så-flink-hund-bra-åhhhhhhh-jippy-herlig-liten-biskevovs” (eller noe sånt). Den stakkars hunden grudde seg jo til hver gang den gjorde noe riktig. Nå skal det sies at damen gjorde dette i god tro og at hun sluttet med det i løpet av kurset.

Lykke til med mestringsøvelsene og husk – det skal være GØY!