Trening

Hverdagslydighet

Forfatter: Tone-Lise T.K.Olaisen, ©, 2008.

Innledning

Dersom man har rettferdige regler og er konsekvente på dem, vil det medføre at hunden får større frihet. Og det er det vi ønsker. Ett eksempel på en slik regel er innkalling. En god innkalling vil gi hunden mulighet til å gå mer fritt, både på flere steder og i flere sammenhenger.

Alle hundeeiere må finne regler som er tilpasset deres egen hverdag. For noen er det viktig å etablere regler for båndtrening, for andre er det viktig hvordan hunden oppfører seg når det kommer besøk og for de tredje er det viktig at hunden kan legge seg på kommando. Her vil vi komme med tips på hvordan VÅRE regler kan etableres og opprettholdes. Det vil være regler her som ikke er interessante og det vil helt sikkert mangle regler som noen synes er viktige for deres hunder. Nederst på siden vil det stå en bokliste over litteratur som er relevant og bra når det gjelder regler og lydighet i hverdagen.

Innkalling

Hvis hunden kommer hver gang man roper – ja da trenger man jo ikke å gjøre så mye annet enn å belønne det. Og utvide treningen. Tren på innkalling med stadig større forstyrrelser og på mange ulike steder (generalisere øvelsen). Her kan det være lurt å bruk langline for å hindre at hunden eventuelt stikker av. Hunden opplever det å stikke av som en belønning i seg selv. Den type belønning ønsker vi å stoppe. Vi ønsker å tilby noe som er bedre enn den belønningen hunden gir seg selv. Uansett hva hunden har gjort eller ikke – å komme inn til deg skal alltid være hyggelig! Ikke noe kjeft og skrik. Bare ros. Selv om smilet er noe stivt innimellom:) Sjansene for at innkallingen blir bedre dersom hunden får kjeft når den endelig kommer, er heller små.

En av de største innkallingstabbene er å alltid ta hunden inn eller sette på den koppel etter å kalt den inn. Etter hvert vil hunden koble det å komme til deg med det å miste friheten. Det er derfor gunstig å kalle hunden inn til seg, belønne og så slippe den igjen. Personlig mener jeg prosentandelen bør være 70/30. Altså 70 prosent å slippe hunden ut igjen og 30 prosent å sette på koppel eller ta hunden inn.

Båndtrening

En ting som er greit å nevne er at man har veldig kort tid på å belønne riktig. Anne Lill Kvam (ref. foredrag - desember 2008) opererer med 0,74 sekunder for at belønningen skal fungere skikkelig. Alt etter det – da belønner man ikke den tingen man ønsket å belønne. Timing på belønning er alt i treningssammenheng – også i båndtrening.

Jeg nevner de tre ulike tingene jeg trener på når det gjelder båndtrening. Maar skiller mellom fire ulike ting, men det ene er utstillingsbånd og det har ikke relevans under hverdagslydighet. Det vil si, han skiller på dem når forstyrrelsene er små. Jeg har ikke fått trent det nok under forstyrrelser ennå.

Halsbånd: Når halsbåndet er på er det ingen trekking i det hele tatt. I tillegg skal hunden gå pent ved siden av oss (noen er opptatt av om hunden går på venstre side – vi er ikke så nøye på akkurat det), og helst ikke ha hodet sitt veldig mye lenger frem enn vårt kne. Koppelet skal alltid være slakt. Slik gjør vi:
Hver gang Maar trekker i båndet, smatter jeg, går en annen vei og belønner når han er på siden av meg. Og sånn fortsetter det. Turid Rugaas har gitt ut en DVD om båndtrening (What to I do… When my dog pulls?) der alle hundene som deltok lærte seg å gå med slakt bånd. Vi bruker denne metoden. Hunden skal ikke gå "fot", den skal gå pent. Hunden skal kunne snuse, tisse og kose seg på tur og halsbånd er egentlig ikke noe vi foretrekker å bruke. Det kan være slitsomt for hunden og veldig farlig hvis den plutselig ser noe moro og gjør et utfall. Mange hunder som sliter med nakkeskader og ryggproblemer fordi eierne ikke bruker sele. Aldri rykk, napp eller dra når hunden har halsbånd. Ikke når den har sele heller for den sakens skyld.

Tursele: Turselen bruker jeg på skogturer og byturer. De turene kan vare flere timer og er egentlig mest oppdagelsesferder og tusleturer rundt omkring. Jeg vil at hunden skal kunne gå med slakt bånd når situasjonen krever det (som i nedoverbakker, når jeg plukker bær etc). Vi har også lært inn en regel når jeg stopper opp for å ta pause. Å ta av sekken betyr pause og da enten legger Maar seg eller setter seg for å vente på litt geitemelk eller annen snacks vi har med på tur. Under pause skal det være ro og hvile. Artig å se hvordan disse reglene bare overføres på Khan, selv om Khan foretrekker å tygge på noe når han skal ligge rolig på tur. På en tursele skal ikke reima gå over brystet. Den skal fordele vekten jevnt slik at det ikke er slitsomt for hunden. MR Koppel i Sverige selger meget gode trekk, tur og –kombiseler som er tilpasset hundens anatomi og sitter godt på kroppen. De er holdbare og litt stilige og.

I tillegg til turselen hadde jeg en treningssele. Men den var ubehagelig og Maar forbandt den med stress. Den er nå kassert, men det kommer en ny. Reglene for denne selen er at nå skal det jobbes. Når den selen kommer på, er kontakten og arbeidsviljen det viktigste. Brukes til lydighetstrening, gjeting, agility, spor og søk etc.

Jeg setter ikke noe kommando på noen av selene. Bare gjør det konsekvent. Trener egentlig ikke så mye heller, bare bruker reglene hele tiden og i alle sammenhenger.

En ting som kan være litt kjekt å tenke på, er at dersom sjansene for at man klarer å overholde reglene for en sele eller et bånd, er det bedre å la være. Siden Maar ikke er så flink til å gå med halsbånd når forstyrrelsene blir for store, tar jeg på han sele i stedet for. Hvis ikke, øker sjansene for at han får løsning på å bryte båndregelen. Maar er vel den eneste hunden på utstilling med tursele... (vel og merke bytter vi bånd når vi skal inn i ringen:), men det er bedre enn å ødelegge båndtreningen og å få eventuelle nakke/ryggskader. Selvfølgelig.

Være her

En ting som kan være greit å påpeke er at både båndtrening og flere av de andre reglene bør trenes med hundene hver for seg (for de som har flere da), før man bruker dem på begge samtidig. Jeg er i allefall ikke dyktig nok til å belønne riktig hund til riktig tid når den ene gjør noe riktig og den andre noe "feil".

Å stanse hunden fra å gjøre noe "galt"

Husk at hundene ikke kan reglene våre før vi har lært dem det. Det er vi som tilpasser hundene våre til vår hverdag - ikke omvendt.

Det var det

Jeg har få regler, men de jeg har er jeg konsekvent på. I alle fall stort sett. Det hender det glipper her, men hva er vel livet uten utfordringer? Både for mennesker og dyr.

Bokliste