Trening/adferd

Bjeffing

Forfatter: Tone-Lise T. K. Olaisen, ©, 2008.

Prating

Siden samojeden er liten pratmaker tenkte jeg det var nyttig med litt informasjon om bjeffing. Her er de fleste av de ulike typene og litt forslag på hva man kan gjøre med dem:

Varsling: Denne bjeffingen er det hunden gjør for å si fra hvis for eksempel noen ringer på døren. Lyden er som regel én skarp, høy lyd og etterfølges gjerne av jipping og piping av iver. Denne bjeffingen belønner vi. Det er en meldeadferd, noe som hundene har instinktivt i seg. For å la hunden få utløp for denne adferden under kontrollerte omgivelser (vi ønsker ikke meldeadferd når hundene er i bilen eller andre steder), så har jeg kalt det for ”melde” og belønnet med godbit. Her kan man også gjerne shape inn en bevisst meldeadferd – trene hunden til å gå til kjøleskapet når det ringer på for eksempel. Der skal den selvsagt belønnes. Da får hunden en ny oppgave som ikke er relatert til de menneskene som kommer på døren.

Forventning: Kommer gjerne som høy, tynn bjeffing og ofte ganske så mye av det og. Forventningsbjeffet kommer naturlig nok når hunden har en eller flere erfaringer med et sted, person eller hund. Hvis hunden er vant til å leke med alle hunder den møter, vil det skape forventninger om lek hver gang hunden ser andre hunder. Maar har forventningsbjeff en hel del steder. Han har forventinger om at en del ting skal skje på tur, trening, utstilling etc. Denne bjeffingen er stressrelatert og er kanskje den som tar størst tålmodighet fra oss hvis vi ønsker å dempe/fjerne den.
Eksempel på demping av forventingsbjeff: Maar gearer seg opp når vi kommer til treningsstedet vårt. Han har erfaring med stress derfra og han er vant til at det er mange hunder der. For å dempe dette har vi reist til treningsstedet og gjort en del andre ting. Vi har reist dit midt på dagen, bare sittet i bilen i 10 minutter og reist igjen. Så har vi gått ut av bilen, satt oss på utsiden og reist igjen. Neste gang kanskje trent to ”sitt” og reist igjen. En ting vi lærte oss var å variere belønningen her og. Ikke alltid gå ut av bilen og finne på noe selv om han var rolig. For da lærer han seg til å dempe seg i bilen, for så å kjøre på når vi kommer ut.. Slik må vi gjøre på flere av de stedene han har forventninger til. Utstillingssteder og kurssteder i særdeleshet. Ta med kaffe, ørepropper, usedvanlig godt humør og en bunke aviser. Lykke til:)

Frustrasjon: Frustrasjonsbjeffingen kommer som monotone, repetative bjeff. Denne bjeffingen skal ikke ignoreres. Hunden lider rett og slett noe jævlig når den bjeffer av frustrasjon. Ta hunden vekk fra situasjonen så raskt som mulig og vær nøye med å ikke sette hunden i slike situasjoner. Hvis hunden har slik adferd er det sannsynligvis fordi den har blitt eksponert for ukjente ting uten trening.

Angst: Dette er den aller, aller verste bjeffingen. Den likner på forventningsbjeff, men har en klar overtone av redsel. Kommer gjerne når hunden er alene, bundet, redd og usikker. Når man hører denne lyden skal hunden reddes ut så raskt som mulig. Å være alene hjemme for et flokkdyr må læres inn. Å være bundet må trenes på.

Forsvarsbjeff: Buldrende bjeffing som kommer fra magen er forsvarsbjeff. Det kommer gjerne ut som ett stort bjeff. Dette bruker selvsagt hunden for å forsvare seg og skremme det/de/den de ser på som en trussel eller fare. Når hunden bjeffer slik – ikke gå vekk fra den. Snu deg med ryggen til. Bare stå der. Å gå vekk ser hunden på som at du flykter. Og det er ikke så gunstig.

Oppmerksomhet: Så til den eneste bjeffingen man skal ignorere – oppmerksomhetsbjeffing. Den kommer selvsagt når hunden kjeder seg eller på noe måte vil ha oppmerksomheten. Hvis den får noe form for oppmerksomhet (husk at ”hysj” og annet kjeft også er oppmerksomhet!!) vil den fortsette med denne adferden. Bare sitt stille, ikke kikke på den, ikke si noe. Dette er også den eneste adferden vi ikke bruker dempende signaler på. For det er også en oppmerksomhet. Tidkrevende, utrolig plagsomt å høre på, men kan altså trenes fint vekk – det og.

I alle typer bjeffing (unntatt oppmerksomhetsbjeffing) er det flott å bruke dempende signaler. Det vil roe hunden (og eieren selv) og kunne gjøre situasjonen litt bedre for alle parter. Lær å kjenne de ulike lydene hunden har, så er det enklere å vite hva man skal gjøre. Når bjeffingen blir for plagsom – husk at det er en viktig del av hundens språk og hunden skal ikke straffes for å bruke språket sitt!

Kilder

Turid Rugaas: "Bjeffing - språket som høres", Huldra Forlag, Norge (2008)

Torleif Lundqvist: "Med deg og hunden ut av mørket"