Artikler
Aktiviseringsøvelser
Forfatter: Tone-Lise T.K.Olaisen, ©, 2009.
Innledning
 Under alle aktiviseringsøvelser er det viktig med pauser. Det er slitsomt for hunden å jobbe med slike ting og det er viktig for motivasjonen og progresjonen at man lar hunden hvile. Det kan jo kombineres med burtrening, ligge rolig i bånd, roe seg i bil etc.
Når øvelsen er utført korrekt første gang vanker det ALLTID jackpot. Det kan være en diger godbit, maaaange godbiter etc. Noe som markerer at dette var helt supert. Rosen kan man spare seg for når man gir godbiter siden det stort sett er støy i ørene til hundene allikvel. Men jeg roser i tillegg til godbit – rett og slett fordi jeg ikke klarer å holde kjeft.
Aktiviseringsøvelser skal bare være moro. Dersom du blir irritert eller oppgitt (det bør du jo bli over deg selv og ikke hunden) i en slik læringsprosess – avbryt med en gang. Ingen av disse øvelsene skal utføres med korreksjoner og det er viktig at man belønner hvert eneste fremskritt. Så legges lista litt høyere hver gang. Aktiviseringsøvelser er supert for regnværsdager, når du har brukket et ben eller bare har lyst til å gjøre noe med hunden uten å ta på deg allværsjakke og turbukse.
Riste seg
Veldig kjekt at hunden kan riste seg på kommando når den er våt, skal riste på plass pelsen etter føning eller når den blir dusjet. Jeg legger et håndkle over Maar og Khan når de har hatt sitt skjønnhetsbad (eller bare spylt hvis jeg skal være ærlig) og ber dem om å riste seg. Da slipper jeg enda mer vann på gulvene enn nødvendig.
Denne ”øvelsen” har jeg bare matet inn ordet og belønt når hunden frivillig tilbyr det. Hunder rister seg mange ganger om dagen og da er det bare å kalle det det man ønsker og belønne.
Storegubb og hesten
Denne øvelsen går ut på at hunden skal lære seg de å tute bort i ulike fingre med snuten sin. Jeg begynte med tommelen på den ene hånden. Da bare holder man tommelen litt godt synlig foran hunden, venter til hunden tuter med snuten og belønner. Jeg har kalt hver finger noe slik at det skal bli vanskeligere etter hvert. Lærer inn navnet på en og en finger og så er det bare å utvide. Nå holder jeg opp alle fingrene med litt sprik og så skal Maar (Khan har bare lært tommel og lille) tute på riktig finger. Dersom han tuter på feil, får han ikke belønning og så begynner vi på nytt.
Slikke snute/blunke/gjespe
Slikke snute, blunke og gjespe er blant hundens mange dempende signal. Det er gunstig å kunne be hunden om å gjøre dette også som en aktiviseringsøvelse. Dette er en typisk utstillingsgreie for meg, men den kan naturligvis brukes overalt. Når man står lenge i ringen og venter blir det ofte kjedelig for doggisene. Da kan det være moro å gjøre litt øvelser. Personlig liker jeg ikke ”sitte bamse” og andre øvelser der hunden utfolder seg fysisk i ringen. Jeg tror det genererer stress og at det er bedre for hunden om den kan gjøre enkle øvelser som roer både den og eiere. Her er det akkurat det samme som ”riste seg”. Følg ekstra godt med på hunden og sett navn på og belønn hver gang den slikker seg på snuten, blunker eller gjesper. Jeg setter ikke navn på det da. Jeg hermer. Så når jeg står i ringen og blunker, slikker nesen min (prøver i alle fall) eller gjesper så er det altså ikke-verbale kommandoer til hunden om øvelser jeg ønsker at vi skal gjøre.
Slå av lyset
Denne øvelsen trente jeg inn med targetstick, men man med fordel bruke post-it lapper. Her forutsettes det at hunden har fortstått poenget med target da. Så jeg bare durer i vei i den tro at alle som leser dette har trent inn target på hunden sin. Hehe. Ta targeten opp mot lysbryteren og vent til hunden hopper opp for å treffe targeten. Belønn. Jeg setter ikke ord på denne før jeg er helt sikker på at hunden har fattet poenget. De første gangene er nok å bare være bort i bryteren. Så økes kravene. For at hunden skal få belønning nå må den tute på lysbryteren. Spiller ingen rolle om den slår lyset av eller på. Første gangen hunden tuter skikkelig på lysbryteren er det jo jackpot! Etter noen repetisjoner med targeten er det på tide å sette ord på. Nå skal hunden altså ikke hjelpes med target mer. Den skal tute på bryteren helt av seg selv. Ny jackpot første gangen den klarer det. Dersom hunden ikke klarer de økte kravene er det bare å gå tilbake noen steg og begynne der. Etter hvert lærer man inn forskjellen på ”slå av lyset” og ”slå på lyset”.
Nyse
Et annet av hundens dempende signaler er å nyse. Det kan jo være en artig aktiviseringsøvelse også. Ofte nyser hunder når de leker eller er oppspilte på andre måter. Da er det bare å belønne nysen. Etter hvert setter du på ”kommando” og til slutt kan kommandoen komme i en setning. For eksempel kan du bruke kommandoen ”forkjølet” og spørre hunden om den er forkjølet, du kan kalle det ”nabo” og så spørre hva naboen gjør når de rister tepper etc. Ikke hysterisk artige eksempler, men det er sikkert mange langt festligere ting du kan spørre om her. Nyse kan med fordel brukes sammen med risting for å gjøre det både vanskeligere og litt mer imponerende når familien kommer på besøk.
Nikke
Legg en godbit på bakken, vent til hunden bøyer seg ned mot godbiten og så opp for å se på deg igjen, kall det ”ja” (eller noe annet) og belønn. Ikke belønn med godbiten som ligger på bakken. Den kan bare ligge og så er det bare å gjenta prosessen til hunden skjønner hva den skal gjøre og at det vanker enda bedre godbit ved å bøye seg ned og så opp igjen.
Lus
Denne er veldig hendig når det kommer tullinger med hund som absolutt skal hilse på din hund selv når du trener passering eller andre ting. Det er ikke alle som godtar et vanlig avslag så det kan være greit å ha noe på lager. Én ting er å rope til eieren av den andre hunden at din hund har lus, noe annet er å forsterke det med at hunden din setter seg ned og klør seg samtidig. Det gjør man på følgende måte: Følg med på hunden, belønn når den klør seg og kall det ”lus”. Etter hvert når hunden skjønner at ordet ”lus” betyr at den skal klø seg er det bare å bruke ordet i en setning. Veldig kjekt og egentlig litt festlig.
High five, on the low
High five er det samme som tiggeadferden “gi labb” bare litt høyere i luften. Den kan utvides med en on the low for å gjøre øvelsen litt kuulere. Først: Sitt på huk med godbit i en hånd og den andre armen utstrakt med håndflaten mot hunden og litt opp i været. Med en gang hunden løfter labben, belønn. Neste gang må den løfte litt høyere for å få belønning og så videre. Viktig med pauser, da hunden blir veldig sliten av slik jobbing. Kall det high five når hunden gjør det riktig. Når den sitter som en kule er det bare å kline til med neste trinn i øvelsen. Da snur du deg bare med ryggen til og strekker ut en hånd mot hunden. Hunden skal nå legge poten i hånden din. Belønn og kall det on the low.
Denne metoden kan også brukes til å trene inn forskjellen på høyre og venstre. Jeg tipper denne øvelsen kan baklengskjedes, men jeg er ikke god nok på det til å forklare på en skikkelig måte.
Hjerter, ruter, kløver og spar
Legg en hjerterkort på bordet og belønn når hunden dytter borti kortet. Kall det hjerter. Lær inn de andre ruter, kløver og spar på samme måte, altså hver for seg. Og så kan du legge to slag på bordet og se om hunden dytter bort i riktig kort. Hvis ikke, er det bare å gå litt tilbake og jobbe mer med hvert slag for seg. Til slutt skal hunden dytte bort i riktig kort når alle fire slagene ligger på bordet samtidig.
Flasketuten
Denne øvelsen er kjempegøy. Man stikker en tynn pinne (fortrinnsvis av tre) tvers igjennom flasken. Hunden skal så dytte på flasken for å tømme ut godbiten som ligger i bunnen. Begynn med pinnen nærme bunnen og flytt pinnen lenger opp etter hvert. Jo lenger opp mot tuten pinnen er, jo vanskeligere er det for hunden å få flasken på hodet. Her belønner jo hunden sin egen mestring ved at godbitene faller ut. Dersom hunden gir opp er det lurt å senke vanskelighetsgraden (putte pinnen så langt ned på flasken som nødvendig) og så heller øke etter hvert.
Dorullmoro
Doruller kan brukes til så mangt. Dorullhylser er laget av ubleket papp og er ikke farlig for hunden (i begrensede mengder da). Putt en godbit i en dorull, brett ned kantene i begge endre og la hunden jobbe for å få ut godbiten. En annen variant som vi falt for var å kutte en dorull på midten (nesten helt igjennom), legge et papir inni slik at papiret danner en horisontal vegg inne i dorullen. Putt en godbit inni i ”andre etasje”. Hunden skal da trekke ut papiret for å at godbiten skal falle ut. Utvid med tørkerullhylse (den kan jo deles i flere deler) og så må hunden trekke ut flere papirbiter etter hverandre for at godbiten skal komme ut. En skikkelig utfordring er sånne hylser som er inni innpakningspapir. Sikker noen som har igjen litt julepapir ennå..
Sokk
Dette er kanskje ikke så lurt dersom hunden din elsker å tygge sokker… Men moro er det lell. Putt en skikkelig godbit inni sokken og så skal hunden få den ut uten å tygge i stykker hele greie. Begynn med å legge godbiten langt ut, og putt den gradvis lenger inn etter hvert som hunden mestrer å få ut godbiten. Jeg bruker bedre og bedre godbiter dess lenger inn i sokken jeg putter den. Det skal jo lønne seg å jobbe litt!
|
