Om samojeden
Samojedens fremtid
Forfatter: Tone-Lise T.K.Olaisen, ©, 2008.
Abstrakt
På siden ”Fortid” handlet det om hvor samojedhunden stammer fra, hva den ble brukt til, hvor den levde og hva slags utvikling samojeden har hatt siden den gang. På siden ”Bruksområder” beskrives det hva samojeden kan og bør bli brukt til.
Denne siden skal handle om samojedens fremtid. Det er skrevet med fokus på oppdretts- og klubbarbeid og hva dette betyr for rasens overlevelse i det moderne samfunn. Det er kort beskrevet hvorfor ikke hundeholdet kan være som for 100 år siden når ikke resten av samfunnet er det.
 Hvorfor har vi samojed?
Det er engang slik at samfunnet vårt ikke er tilpasset etter urhundens ønske og evner. Dagens hunder må takle helt andre utfordringer enn urtidens hunder og bruksområdene er også betydelig endret. De fleste som anskaffer seg en samojed i dag gjør det fordi rasen er kjent som en turhund. De færreste driver med konkurranser i hundekjøring eller har muligheten/ønsker å ha det antall hunder som kreves for å kunne konkurrere i slike idretter. De færreste driver også med konkurransevirksomhet i andre grener og jeg tør å påstå de fleste samojedeiere er ute etter en all-rounder de kan bruke til alt.
Dagens samojed er avhengig av å tilpasses dagens eiere og deres ønsker. Kanskje hadde det vært best for alle hunder om vi bodde langt pokker i vold uten å måtte ta hensyn til sosialisering, miljøtrening og slikt. Men det gjør de færreste av oss. Selv vi som bor i Busnes må forholde oss til andre en gang i blant. En usedvanlig dyktig hundetrener sa til meg en gang at dersom ikke hunden kun skal være hjemme, i skogen og uten andre inntrykk skylder man også hunden å aldri ta den med steder uten at den er trent for det. Altså – for at samojeden skal fungere i et moderne samfunn må den trenes til det. Akkurat som alle andre hunder. De å oppleve ulike ting, steder, fordøye inntrykk og gjøres klare til å håndtere den virkeligheten vi lever i. Hvordan bør dette gjøres?
Raseklubb
Først og fremst bør vi ha en raseklubb som dekker alle samojedeiere. Både de som driver med hundekjøring, de som har samojeden som familiehund, de som trener/konkurrerer i lydighet, agility, spor og søk, de som bruker den som gjeter og alle de som har de hvite englene som turhunder. Dersom raseklubben skal være forbeholdt de som utelukkende har samojeder for enten det ene eller det andre så vil klubben dø ut. Den bør ikke være ekskluderende og bør ha som hovedoppgave å være et sted der samojedeiere kan få kunnskap om sin egen rase og å drive rasen fremover i forhold til avlsarbeid. Det gjenstår en hel del før Norsk Polarhundklubb blir en kunnskapsrik, inkluderende og allsidig raseklubb, men noen av de menneskene vi trenger i slike klubber holder fortsatt stand. Og kanskje kan noen av de ”nye” samojedfolkene bidra litt? Mitt bidrag er samojedhund.no. Jeg er ikke skrudd sammen for klubbarbeid og teamwork så mitt nærvær i en slik klubb ville antakeligvis vært mye mer til forstyrrelse og fortvilelse enn til glede og nytte:)
Avlsarbeid
Samojedens fremtid er også helt avhengig av hvordan avls- og oppdrettsarbeidet fungerer. Jeg har tidligere skrevet en krass artikkel om oppdrettere av samojeder og nå som jeg har enda litt mer erfaring opprettholder jeg denne kritikken. Det er for lite kunnskap, for mye statuskjør, for mye drittkasting og for lite generell hundekompetanse. Det bør endres på. Jeg på min side forstår ikke hvordan folk kan vite så lite om det de driver med, men vi er alle forskjellige og har ulike krav. Heldigvis. Dersom samojeden skal selges og fungere som familiehund må den preges til det som liten valp. Og den jobben må oppdrettere gjøre. De skal trenes til å være både ute og inne, trenes til å gjøre fra seg ute, gjøres vant til lyder og synsinntrykk etc. Den bør ha kjørt litt bil, være med på litt ulike steder og i det hele tatt bli vant til å fungere i den hverdagen de fleste av oss har. Mer om sosialisering etter valpen kommer i hus finnes her.
Mental helse
I min ideelle hundeverden har alle, både oppdrettere og eiere, en viss kunnskap om hundens språk. De er også opptatt av hundens mentale helse. For at samojeden skal overleve i et moderne samfunn er det ganske viktig at den beholder sitt stødige hode. Skyhet, redsel, menneskefrykt, utagering etc er egenskaper som ikke bør videreføres. Det stilles for lite krav til de mentale egenskapene. Nå vet jeg bare om én mentaltest som duger. Den er gjennomført av Per-Erik Sundgren ved det anerkjente Genetica AB. Sundgren har vært så generøs å tillate meg å publisere denne testen. Du finner den her. De fleste andre mentaltestene vi har i dag er skapt for eventyr og ikke for virkeligheten. Det er ikke så interessant for meg om Maar og Khan ikke er redd for spøkelser som kommer fallende ned fra et tre… Mer interessant å se hvordan de agerer i situasjoner som de faktisk kan komme ut for i virkeligheten. Siden det kun finnes én test på mental helse på samojeder (som holder mål), er det et ansvar som ligger på den enkelte hundeeier. Hvis man vet at hunden ikke er stø bør den selvsagt ikke gå i avl. Det er egentlig litt ufint å ikke opplyse valpekjøpere om den mentale statusen til avlsdyrene. Jeg vil i alle fall gjerne vite mest mulig om den valpen jeg kjøper og hvilke gener den har. Testen til Sundgren kan jo brukes av hundeeiere som et parameter på egen hund. Hvordan er samojeden din i forhold til de 73 hundene som har gjennomgått testen?
Oppsummering
Altså – samojedens fremtid er litt usikker. Stadig flere får øynene opp for verdens vakreste brukshund. Det betyr at kravene til fysisk og mental helse, kunnskap og kompetanse øker. Det er mange hundeeiere med stadig større interesse for språk, trening og adferd. Heldigvis. For at rasen skal fortsette å være den all-roundhunden, smilende og vakker, som vi alle er så glade i må den altså tilpasses 2009. Ikke 1809. Jeg er ikke så innmari interessert i historie så lenge den ikke har relevans for nåtid og fremtid. Derfor syns jeg det beste er å kombinere litt. Ta det beste fra gamle dager, det beste fra nåtid og det beste fra overskuelig fremtid. Det er en kombinasjon som både sikrer rasens egenskaper, utvikler rasen i riktig retning og i tillegg bidrar til kompetanseheving hos både oppdrettere og eiere.
Kilder
Det er ikke henvist til kildebruk her siden det ikke er særlig faktabasert. Det er mine egne meninger om samojedens fremtid og har kun utspring i mitt eget (litt forvirrede) hode.
|
